Oppsumering av vg2

De emnene vi har jobbet med er 1700-tallet, islendingesagaer, renessansen, opplysningstida, norrøn litteratur og middelalderen.
Det jeg husker er at vi begynte å jobbe med norrøn litteratur og jobbet oss mot mer moderne litteratur som var skrevet i nasjonalromantikken. Vi jobbet mye med islendingesagaer som var en skrivestil som skillet seg ut fra alt annet som var skrevet i den tiden. Islendingesagaene handlet om vanlige mennesker, og hadde underdrivelser.
De forskjellige språklige periodene var ofte reaksjoner på hverandre, det vil si at hvis den ene hadde kristendom og religion i sentrum hadde ofte den neste perioden mennesket og vitenskap i sentrum. Middelalderen varte fra 500 e.kr. til 1500 e.kr. I denne perioden ble det produsert mye litteratur i Norge og dette var en storhets tid.
I de senere periodene var Norge i union med Danmark og Sverige og det ble derfor ikke produsert mye litteratur i Norge i denne perioden, helt frem til nasjonalromantikken hvor det typisk norske stod i sentrum og man skulle bygge opp nasjonen igjen.
De fleste av tidsperiodene hadde opphav i italia og kom derfor mye senere til norge.
Den kjekkeste arbeidsmetoden i faget har vært gruppearbeid.
Jeg synes det har vært greit med bloggen fordi det er en grei måte å samle alt på en plass.

opplysingstida/klassisismen

Hoved forskjellen på barokken og klassisismen er at i barokken skulle alt vær stor og pompøst og kristendommen og Gud sto i sentrum. Tekstene var også skrevet på denne måten med mange metaforer og samenligninger og det man i renesansen brukte 1 ord på ble de nå brukt 10 ord.

voldsomme virkemidler og mange ord. metaforer er eksempler på virkemidler som ble brukt ofte.

formen fremsto tidvis som viktigere enn innholdet og Forfatterne skrev ofte om religiøse emner.

 Mens litteratur i klassisimen gikk man bort fra barokkens motsetninger og overdrivelser. Istedet ville man ha harmoni og orden, enkelhet og klarhet, naturlighet og fornuft.

tekstene var nå mer filosofiske og kulturelle, og hadde utgangspunkt i vitenskap og filosofi i motsetning til barokken kor utgangspunktet var i kristendommen. De gjekk bort fra kirka og Gud, og var underhaldande slik at alle i samfunnet fekk nytte av tekstene.

klassisismen oppstod i Europa på 1700-talet, og hadde sitt sentrum i Frankrike. Renessansen var forbildet, og folk var igjen opptatt av antikkens idealer; enkelhet, orden og beherskelse. Samtidig blei barokken regna som eit sidespor, og noe ein tok sterkt avstand frå.

Likhetene mellom rennesansen og klassisimen var mange men hovedtrekka var at begge bygget på det enkle og renhet og tekstene hadde utgangspunkt i vitenskap og filosofi i stedet for kristendom og tro.

Til og oppsumere kan man si at barokken va en kontrast til klassisimen og rennesanse.

når barokken kom på 1600-tallet var det en reaksjon på det enkkle og rene som hadde var i rennesansen, tekster og kunst var nå stort, pompøst og overdrevet. Da klassisismen kom på 1700-tallet var dette igjen en reaksjon på barokken og teori og filosofi var nå utgangspunkt i kunst og litteratur.

- mennesket i sentrum rennesansen