Oppsumering av vg2

De emnene vi har jobbet med er 1700-tallet, islendingesagaer, renessansen, opplysningstida, norrøn litteratur og middelalderen.
Det jeg husker er at vi begynte å jobbe med norrøn litteratur og jobbet oss mot mer moderne litteratur som var skrevet i nasjonalromantikken. Vi jobbet mye med islendingesagaer som var en skrivestil som skillet seg ut fra alt annet som var skrevet i den tiden. Islendingesagaene handlet om vanlige mennesker, og hadde underdrivelser.
De forskjellige språklige periodene var ofte reaksjoner på hverandre, det vil si at hvis den ene hadde kristendom og religion i sentrum hadde ofte den neste perioden mennesket og vitenskap i sentrum. Middelalderen varte fra 500 e.kr. til 1500 e.kr. I denne perioden ble det produsert mye litteratur i Norge og dette var en storhets tid.
I de senere periodene var Norge i union med Danmark og Sverige og det ble derfor ikke produsert mye litteratur i Norge i denne perioden, helt frem til nasjonalromantikken hvor det typisk norske stod i sentrum og man skulle bygge opp nasjonen igjen.
De fleste av tidsperiodene hadde opphav i italia og kom derfor mye senere til norge.
Den kjekkeste arbeidsmetoden i faget har vært gruppearbeid.
Jeg synes det har vært greit med bloggen fordi det er en grei måte å samle alt på en plass.

opplysingstida/klassisismen

Hoved forskjellen på barokken og klassisismen er at i barokken skulle alt vær stor og pompøst og kristendommen og Gud sto i sentrum. Tekstene var også skrevet på denne måten med mange metaforer og samenligninger og det man i renesansen brukte 1 ord på ble de nå brukt 10 ord.

voldsomme virkemidler og mange ord. metaforer er eksempler på virkemidler som ble brukt ofte.

formen fremsto tidvis som viktigere enn innholdet og Forfatterne skrev ofte om religiøse emner.

 Mens litteratur i klassisimen gikk man bort fra barokkens motsetninger og overdrivelser. Istedet ville man ha harmoni og orden, enkelhet og klarhet, naturlighet og fornuft.

tekstene var nå mer filosofiske og kulturelle, og hadde utgangspunkt i vitenskap og filosofi i motsetning til barokken kor utgangspunktet var i kristendommen. De gjekk bort fra kirka og Gud, og var underhaldande slik at alle i samfunnet fekk nytte av tekstene.

klassisismen oppstod i Europa på 1700-talet, og hadde sitt sentrum i Frankrike. Renessansen var forbildet, og folk var igjen opptatt av antikkens idealer; enkelhet, orden og beherskelse. Samtidig blei barokken regna som eit sidespor, og noe ein tok sterkt avstand frå.

Likhetene mellom rennesansen og klassisimen var mange men hovedtrekka var at begge bygget på det enkle og renhet og tekstene hadde utgangspunkt i vitenskap og filosofi i stedet for kristendom og tro.

Til og oppsumere kan man si at barokken va en kontrast til klassisimen og rennesanse.

når barokken kom på 1600-tallet var det en reaksjon på det enkkle og rene som hadde var i rennesansen, tekster og kunst var nå stort, pompøst og overdrevet. Da klassisismen kom på 1700-tallet var dette igjen en reaksjon på barokken og teori og filosofi var nå utgangspunkt i kunst og litteratur.

- mennesket i sentrum rennesansen

Rennesansen i stikkord

Startet i Italia, Jordnær, Fokus på mennesket, Religion styrte ikke samfunnet like mye lengre, kirkens og pavens makt ble mindre, Leonardo da Vinci, kunst, musikk og forsking dreiet seg om mennesket, mennesket søkte kunnskap, Johann Gutenberg, boktrykker kunsten.

Harry Potter og de vises sten

Tittel:Harry Potter og de vises sten
Gitt ut:1997
Forfattar:J.K. Rowling
Sjanger:Fantasy
Sidetal: 286
Harry Potter og de vises sten er ei bok som er skriven av J.K. Rowling og er den første av sju i serien om trollmannen Harry Potter. Boka er publisert  i England i 1997 av forlaget Bloomsbury, og oversatt til norsk i 1999. Det er laga film av boka og det finst også eit Dataspill som er basert på boka.

J.K, Rowling er ein britisk forfattar som er kjent for bøkene om Harry Potter. Ho er fødd i Cipping Sodbury i Sør England, og har  godt på bøkene om Harry Potter. I 2004 var formua hennar på 567 millionar pund, noko som gjer ho rikare en den britiske dronninga.

Ideen til boka fekk ho i løpet av ein fire timars lang tog tur, og innan toget var kommen til stasjonen var mange av personane i boka allereie laga. Ho starta å skriva på boka i lunsjpausane når ho underviste i engelsk i Portugal. Når J.K. Rowling skilde seg frå ektemannen flytta ho til Eidensburg kor ho skreiv ferdig boka.

Boka handlar om trollmannen Harry Potter som veks opp med tanten, onkelen og deira son Dudleif. Harry vert behandla dårleg fordi han er ein trollmann slik som mora hans var, og tanta har aldri tykt noko om trollmenn. Han får lite mat  og må sova i eit lite kott under trappa. Ein dag får Harry eit brev, men onkelen hans vil ikkje la Harry lesa det. Neste dag kjem det to brev, men heller ikkje denne gongen får Harry lesa brevet. Slik fortsettar dette heilt til heile huset er fullt av brev. Til slutt får Harry tak i eit brev og i det brevet står det at han skal byrja på Galtvort, som er ein skule for magi og trolldom.

Foreldra til Harry vart drepne når Harry var eit lite barn, og derfor visste ikkje Harry at han var ein trollmann før han fekk dette brevet. På skulen får han læra mykje nytt ,og skaffar seg nokon vener, han byrjar også på skulen sitt rumpeldunk lag. Rumpeldunk er ein sport kor du skal fanga ein liten flygande ball, mens du sjølv flyg på sopelime.

I slutten av boka prøver Harry og vennene hans å stoppe voldemort,  ein vond trollmann som drap Harrys foreldre,  frå å stjela ”de vises sten” som gjer at han kan koma tilbake like sterk som det han vær før han drap Harrys foreldre.

Harry Potter er ein elleve år gamal trollmann. Han bur i Hekkveien 4 saman med tanten onkelen og sonen deira Dudleif. Foreldra til Harry vart drepne av Voldemort når Harry var eitt år, Voldemort prøvde også å drepe Harry men alt Harry fekk var eit lite lyn-forma arr i panna.

Harry er ein glad gut som både lærarane og medelvar likar å omgås. Han har eit stort hjarte og kjærleik for andre, dette kjem fram gjentatte gonger i boka, kor han ofrar sit eige liv for å hjelpa andre. Han er modig og ein flink trollmann, spesielt i nokon fag som ”bekjempelse av svartekunster”.

Sidan Harry ikkje kan hugse foreldra har han veldig lyst til å møte foreldra ein siste gong, dette finn vi ut av i kapittelet kor Harry finn eit magisk spel kor du ser det du mest ynskjer, her ser Harry begge foreldra sine.

Dette er ein roman som inneheld spenning, humor, drama og fantasi. Eg likte boka veldig godt fordi den var spanande å lesa , og veldig underhaldande. Viss du ikkje har sett filmen kan boka være litt vanskelig å forstå i byrjinga pga alle orda og utrykka som J.K. Rowling har satt til de forskjellige tinga i trollmansverda, men etter kvart som du les blir boka så spanande at du ikkje kan leggja ho frå deg. Denne boka kan eg anbefala på det sterkaste, og kan lesast av personar i alle aldrar.

Gunnlaug Ormstunge, oppgåve nr 4

A) kvinnene:

1) Kvinner hadde nesten ingen rettigheter. Deres oppgave var å holde familien med mat og passe på ungene / få unger. Er skildret som svake. Som for eksempel i fortellingen ble helga tvunget til å gifte seg med ravn, selv om hun elsket Gunnlaug. Kvinner ble ofte giftet bort til mektige, raske og rike menn.

I noen sagaer har kvinnen viktig rolle, som betyr at de også har viktig rolle i samfunnet.

2) samfunnet så på dem som husmødre som skulle være hjemme å passe på ungene og lage mat,i motsetning til i idag hvor kvinners rettigheter er blitt forbedret.

Få unger og tilfredsstille mannens behov. Kvinner hadde omsorg for familien. De hadd ikke så mye som de skulle ha sakt. Barna så opp til foreldrene. De skulle bli opplært av foreldrene i de forskjellige tingene.

Ungene ble mye raskere «voksne» i denne tiden, men viss man ser i moderne tider, blir ikke folk gitt før man er ca 25år. I teksten ble helga love vekk til Gunnlaug når hun var 17 år.

B ) mannen blir skildret som en ærefull person, som ville ha mye makt. Han oppgave i samfunnet var ¨å forsørge sin familie og beskytte den. Kvinnene så opp til mennene, og respekterte dem som de var, uansett. Mennenes oppgave i ekteskapet var å være trofast og beskyttende. Det var mennene som laget lover, som var de viktigste personene som satt i styre, prest og de som var å lese og skrive kyndige. De var også dem som kriget, og overtok forskjellige områder.

Siste spørsmål:

Verdiene i denne sagaen er Ære, makt og kjærlighet. I sagaen har Gunnlaug og Ravn holmgang, dette er fordi begge skulle gifte seg med Helga, men bare den som vinner fikk gifte seg med Helga og har æren i behold.

Sagaene handler om vanlige personer men som kommer fra rike og mektige familier. Men de fleste familiene som kommer fra Island, var ikke rike eller mektige, men fattige bønder. Og dem hadde sikkert andre verdier, som å forsørge familien, og gjøre det beste ut av det.

For å opprettholde ære, måtte de ta hevn på dem som hadde gjort urett mot dem.

Islending sagaene var ofte veldig realistiske og var basert på virkelige mennesker og gjenspeiler derfor verdiene til en gruppe mennesker i Island.

Folk i Europa har andre verdier enn det som var tilfelle i den norrøne tiden på Island. Verdiene i den moderne verden nå, er å få seg en god jobb og stifte familie, dette kan jo sammenlignes med 

Trymskvida, Håvamål

Trymskvida

1)      Trymskvida er historien om når hammeren til Tor blir stjålet av Trym, jotaenes konge. Tor drar da til Frøya for å låne hesten hennes. Loke tar da hesten og drar ned til Trym for og høre hvor hammeren er. Trym forteller at hammeren er langt under jorden og den eneste måten han ka få den til bare er hvis Trym får gifte seg med Frøya. Tor prøver å få med seg Frøya ned til Jotunheimen, men Frøya nekter, da tar Tor og kler seg ut som Frøya og drar ned til Jotunheimen hvor alt er klart til bryllupet. Trym som tror at Tor er Frøya gir hammeren til tjeneren som Tor har med seg, tjeneren gir da hammeren til Tor og han dreper alle jotaene.

2)      Tor er en av gudene i Åsgard, han er stor og sterk og kan sende lyn med hammeren. Tor er sønn til Odin. Tor kan bli veldig sint og da sender han lyn ut av hammeren.

Frøya er en av gudene i Åsgård, hun er fin og snill og mange ønsker å gifte seg med henne.

3)      Trymskvida forteller at mennene har mer makt i samfunnet, det er de som er ute og sloss og beskytter Åsgård. Lederen av alle guder er en mann, Odin og dette forteller oss at det var mennene som ledet samfunnet.

Kvinnenes rolle blir lite beskrevet i trymskvida, men deres rolle var å gifte seg, få barn og stelle hjemme.

Håvamål:

1)      Håvamål er et dikt, og betyr den høyes tale, altså Odin tale. Diktet inneholder praktiske leveregler og gode råd.

2)      Første strofe: Jeg tolker denne strofen som at du  må se deg om og observere situasjonene før du hopper inn i den for du vet aldri hvile hindringer som møter deg.

Strofe 42: Strofe 42 går ut på at du skal behandle andre slik du vil at de skal behandle deg.

3)      Jeg syns dette diktet høres ut som det har ett bra budskap og en god moral, men det er tungvindt skrevet og vanskelig å forstå.

4)      Lignende tekster kan være de ti bud som står i bibelen, disse går ut på de samme tingene og er gode leveregler.

Islendingesagaer

Dette er en deadline oppgave og i denne oppgaven har jeg skrevet fakta om islendingesagaene, og dette er det jeg fant:

Islendingsagaene regnes som det mest originale bidraget fra islendingene i middelalderen. Vi kjenner til ca. 40 islendingsagaer. Sagaene er sannsynligvis basert på en rik muntlig tradisjon

Hovedpersonene i tekstene er vanlige mennesker og teamet er ofte kjærlighet, egoisme og sjalusi, og disse tekstene føles ofte mer jordnære og ekte enn resten av litteraturen som ble skrevet under middelalderen.

Kjennetegn:

Skrevet i sagastilen, anonyme forfattere.

synsvinkelen er autoral og refererende, forfatteren står utenfra og skildrer personene, vi blir ikke fortalt hva personen føler og tenker.

Sagene bytter mellom scener og referat, referatet er det som skjer mellom scenene, i scenen er personene i dramatiske situasjoner.

Personene er en blanding av idealtyper og personer med sterke personlige trekk.

Forfatterne brukte underdrivelse for å skildre grufulle hendelser.

Velformulerte replikker er viktig i sagaer.

Korte setninger og lite bruk av leddsetninger er vanlig, virker derfor moderne og lettlest.

Eksempel på islendingesaga er Egils saga

Bilde: Snorre Sturlason, hentet fra: http://minvei.no/data/3e2edbcd-0c31-49a0-a564-e059c5c6ff5d

Fakta hentet fra: Grip teksten vg2 og http://no.wikipedia.org/wiki/Islendingesaga